Hvem er Eli?

Mine tre gode kollegear i Ålgård Baptistmenighet Jim, Vidar og Espen tenkte på meg når de så denne sofaen, og tenkte at denne sofaen var veldig typisk Eli... Det tenkte ikke Eli som prøvde å forklare at selv om Eli gjerne kunne strippet sofaen og brukt stoffet til et sommerskjørt, tenker Eli litt mer langsiktig når det gjelder innkjøp av en sofa, en sofa skal tross alt vare noen år. Helst vil Eli bare ha 3 madrasser med tusen puter og tepper på gulvet + en hengekøye hengende i taket slik som en hadde i Brasil. Hengekøyen er forøvrig allerede innkjøpt i grønn, så akkurat der var kanskje ikke mine tre kollegear så langt ut på blomsterviddene.

Tilfellet viser i allefall at det vi 16 gjorde i helgen kanskje var på tide...det var i allefall motbydelig godt (for å referere litt til helgas humor..) Tjenerrådet og ungdomslederteamet pakket sekker, kofferter, bagger og bæreposer og reiste til Holmavatnet, 250 meter over havet, en kald, snødekket øde slette. Der ble vi vertet opp med god norsk middag, desserter, kaker, frukt og koldtbord. Og der overlevte vi utålmodige sjeler (som til vanlig ser på klokka etter at møte har passert halvannen time) et 6 timers langt møte med først og fremst hverandre, men også med en sterk følelse at vi ikke var alene, men at Jesus var der midt i blant oss og åpnet hjertene på en etter en. Vi delte hva som hadde formet hver enkelt av oss, hvilke tanker vi hadde om menighetens framtid og avsluttet med å gi hverandre positive oppmuntringer. Mennesker, både godt voksne og unge, som jeg ofte slår av en liten drøs med, mennesker som jeg ser opp til i menigheten, som det er trygt og godt å være sammen med, men som jeg egentlig ikke kjenner. Nå kjenner vi hverandre litt bedre, det er jeg glad for. Det var en fantastisk godt, og jeg tror det betydde mer for først og fremst oss selv men også menigheten enn mange gudstjenester og planleggingsmøter til sammen.